Keeping house

Det å bo i hus viser seg å være veldig slitsomt. Nå bor jeg i leilighet, men uansett. Det er slitsomt. Da jeg var yngre dreit jeg en lang marsj i hvordan det så ut, fordi jeg virkelig ikke brydde meg. I perioden 1999 til 2005/2006 så jeg ikke gulvet på rommet mitt.
Overraskelsen var stor da jeg fant ut av at jeg hadde parkettgulv...

Men nå, nå har jeg liksom begynt å støvsuge og sånn. Vaske gulvene. Brette klærne mine. Plukke opp ting som ligger på gilvet men ikke skal ligge der. Og det er Sliiiitsomt med stor S.
Tror det har noe med at folk kommer på besøk hele tiden. Eller det at et rent hus/rom er dritdigg. Eller at modern maser som et lite helvete hver dag om at jeg ikke rydder nok, og slikt orker man ikke mye mer enn i 17 år.

Uansett, det er unødvendig slitsomt å vaske og rydde. Og K J E D E L I G.
Også blir man svett og ekkel, og man får støv i nesa, og man får rosinfingre fordi man bruker så mye vann...
Hadde jeg drimot kunne se slik ut mens jeg gjorde mine huslige plikter, hadde saken vært en helt annen:




















Men DET klarer jeg nok ikke. Er nok bare Gemma det.
Hadde det bare vært så enkelt som hun får det til å se ut...
Vet ikke med dere, men er ytterst sjelden jeg vasker i stiletthæler og kjole..
Jeg må liksom sette meg inn i det, med joggebukse (usj..) og t-skjorte og musikk og hestehale og hårbånd og sånn...
Jeg hater det.
Jeg liker det ikke. Virkelig. Jeg hater det. Jeg vil være 12 år og rotete og ekkel uten soveromsgulv igjen...

Photos by Norman Jean Roy