31. oktober 2008

I smell you...

Her om dagen ble jeg minnet på en litt finurlig ting... Jeg visste det jo, har tenkt på det mange ganger, men jeg ikke på en stund.

Alle har sin egen lukt. Alle. Til og med meg. Jeg lukter visst godt.
Hah!
Det er ganske utrolig hvordan man kan linke en lukt til et hvert minne man har.Jeg forbinder lukter med nesten alt, har en lukt til hvert viktige minne...
Mennesker, hendelser, minner, steder.. Glad, trist, spennende, forelsket.
Jeg har lagt merke til det i det siste, luktene som tar meg tilbake til gode tider, fæle tider, bra mennesker og dårlige mennesker...
Jeg er så nostalgisk...:

...I helgen luktet jeg en kjær lukt jeg ikke har luktet på lenge, og som jeg ikke burde like så godt lenger. Men det gjorde jeg....

...På lørdag, på trikken hjem fra jobb, var det en mann som luktet det samme som min første kjæreste. Det er lenge siden, men magen mitt gjorde et lite hopp.

...Julaften.

...Jeg vet hvordan du luktet første gang du kysset deg.Og hvordan du luktet første gang jeg kysset deg.Det luktet det samme.

...Hvordan skjerfet til mamma luktet da jeg var liten, og hvordan jeg pleide å lukte på det da jeg savnet henne.

...Hvordan håret ditt lukter hvis det er nyvasket når du gir meg en klem før skolen!

... Lukten av regn om sommeren, særlig på hytta.

...Loftet til bestemor og bestefar.

...At jeg savnet lukten din så mye da du var borte at jeg ikke skiftet sengetøy på 2 uker, men lå i senga og luktet meg i søvn i stedet.

...Lukten hjemme hos alle vennene mine.

...Jakka di som alltid luktet røyk.

...Lukten av lillebroren min som ble tenåring alt for tidlig en fredag i sommer.

Det er rart. Lukter betyr så mye, selv om de er meget ubetydelige egentlig. Jeg mener, det er lukter for faen. Ting som går inn i nesa di, liksom... Men likevel de er så viktige i prosessen med å lage et minne for livet.

Fremdeles er det lukter som gjør meg glad, selv om minnet er fra barnhagen. Ogl ukter som gir meg bly i magen.
Og lukter jeg så inderlig skulle ønske fremdeles var der, men som ikke er det...Kanskje det er best.

30. oktober 2008

Special photo shoots with friends

I do have pretty friends!

Lunsj på Borgen, t-banen, og tveita..

Bilder som havnet litt i glemmeboka, men som så ble husket:
I have pretty friends..



27. oktober 2008

Touch me...?

I do NOT have a intimacy problem!

26. oktober 2008

Keeping house

Det å bo i hus viser seg å være veldig slitsomt. Nå bor jeg i leilighet, men uansett. Det er slitsomt. Da jeg var yngre dreit jeg en lang marsj i hvordan det så ut, fordi jeg virkelig ikke brydde meg. I perioden 1999 til 2005/2006 så jeg ikke gulvet på rommet mitt.
Overraskelsen var stor da jeg fant ut av at jeg hadde parkettgulv...

Men nå, nå har jeg liksom begynt å støvsuge og sånn. Vaske gulvene. Brette klærne mine. Plukke opp ting som ligger på gilvet men ikke skal ligge der. Og det er Sliiiitsomt med stor S.
Tror det har noe med at folk kommer på besøk hele tiden. Eller det at et rent hus/rom er dritdigg. Eller at modern maser som et lite helvete hver dag om at jeg ikke rydder nok, og slikt orker man ikke mye mer enn i 17 år.

Uansett, det er unødvendig slitsomt å vaske og rydde. Og K J E D E L I G.
Også blir man svett og ekkel, og man får støv i nesa, og man får rosinfingre fordi man bruker så mye vann...
Hadde jeg drimot kunne se slik ut mens jeg gjorde mine huslige plikter, hadde saken vært en helt annen:




















Men DET klarer jeg nok ikke. Er nok bare Gemma det.
Hadde det bare vært så enkelt som hun får det til å se ut...
Vet ikke med dere, men er ytterst sjelden jeg vasker i stiletthæler og kjole..
Jeg må liksom sette meg inn i det, med joggebukse (usj..) og t-skjorte og musikk og hestehale og hårbånd og sånn...
Jeg hater det.
Jeg liker det ikke. Virkelig. Jeg hater det. Jeg vil være 12 år og rotete og ekkel uten soveromsgulv igjen...


Photos by Norman Jean Roy

Søndag kveld, and I like it.

Åh, så var den tiden kommet da jeg kunne sette meg ned. Med musikk, film, strikketøy, og telefonliste med de med stort hus i kursiv. Det er søndag.
Har MAD vondt i hodet. Det er kjedelig...
Det er slik kroppen min reagerer på for lite søvn, for mye stress, og lite ordentlig mat.
Dumme kroppen min.

Nå venter jeg på at kameraet mitt skal lade seg ferdig, så jeg kan laste opp bildene fra de siste dagene.
Skulle gjerne hatt bilder fra fredagen, men det har jeg ikke. Det får nesten bare gå.
Skulle enda mer gjerne (feil gramatikk, i know) hatt bilder fra torsdagen, men det har jeg heller ikke. Og det gjør litt vondt. Men har man vært på en Kaizers-konsert, vet man at stemningen ikke kan gjengis i bilder uansett.
Og har man ikke vært på Kaizers-konsert, burde man skjerpe seg og gjøre noe med det snarest.

Så fram til picza er ferdige;

pour myself a cup of ambition...

Gah..
Nå skal jeg snart på jobb. Veldig snart. Og jeg er så trøtt.
Skal jobbe i 6 timer, og har hørt at dette skiftet er et sånnt der man kjeder seg halvt ihjel. Så det er jo bra! Er ikke i humør til sure kunder nå. De får holde seg til lørdagskveldene, slik som i går.
I kveld skal jeg se på film og KOSE MEG. Det har jeg ikke gjort på lenge. Spise mat, det har jeg heller ikk gjort på lenge, og strikke.
Og mens jeg koser meg med dette, må jeg løse en problematisk vors-situasjon som har oppstått i annledning tirsdagen.
Åh, jeg gleder meg!

Nå blir det frokost, og oppvåkning med Karpe Diem sitt nye album på trikken.
A'jøss.

25. oktober 2008

Juice me, please.

Man.
Hung over. Like a motherfucker.
Ugh. Det er synd på meg.
Jeg vil ha juice.

24. oktober 2008

Sjekk stjerner i øya mine...

Dagen i går var en bortimot fantastisk musikkdag.
Sånne dager er fine. Man går bare rundt og hører på sanger om og om igjen, som om det var første gang man hørte dem. Lovely.

De det gikk i i går var, så klart, Kaizers. Men også noen man nok ikke skulle tro at jeg hørte på, nemlig Karpe Diem! Men det gjør jeg, faktisk hører jeg på dem ganske mye. Så det.
Men altså, ja. Kjøpte da det nye albumet i går, Fire Vegger. Hørte på hele på vei hjem, digger det!
Hip Hop ain't that bad, ya'll..
Og, for ikke å snakke om: Møte gutta fikke jeg óg!:D
Lini og jeg har funnet hverandre litt i musikken, og tror dere ikke Karpe er en av de vi digger. Jo. De er det.
Jeg fikk nyss om en minikonsert på Platakompaniet på Oslo City, og dro med meg Lini på detta.
Og konsert fikk vi! Hele 4 sanger.. Men det var kjempegøy, vi stod nesten oppå scena, og hadde det vart lenger, hadde vi nok blitt svetta på for å si det sånn! Stod og dansa og jublet nok høyest etter hver sang. Awesome:)



Måtte sjølvsagt også få cden signert! wææ, de har tatt i noe jeg har tatt i !XD
Og ta bilde. Blir ikke ordentlig fan før man har gjørt begge delene. Sånn er det bare.



Eline og jeg fant vel ut at dette er noe vi må gjøre oftere, så vi skal begynne å stalke dem for å få flere/bedre bilder, pluss at jeg og Tessa skal jo gifte oss med gutta, så da må vi jo møtes oftere. Jeg syns det altså. Kan ikke gifte meg med noen jeg ikke kjenner så godt.
(Eller jo, er det en av de, går det greit uansett)

Øreorgasme


Kaizers var helt fantastisk!
Jeg elsker musikken deres, er noe av det beste jeg har hørt. Den er så fengende og energisk, i går var ett stort energikick! Og tekstene.. tekstene er dype og velskrevet. Og det universet de beskriver i låtene er så kult! Jeg vil også danse polka med en russisk ballettdanser, drikke vodka i en kjeller med Marcello som leker russisk rullett...

Men viktigst av alt; Kaizers er et UTROLIG liveband! Jeg kommer aldri til å glemme gårsdagen. Aldri. Konserten ligger høyt oppe på topp 5 av de beste konsertene jeg har vært på noen gang.
Stemningen var utrolig! Den følelsen man får når alle rundt deg er like pumpa med adrenalin og like glade som deg, den følelsen når alle møtes i musikken er nesten ubeskrivelig..
Høydepunkt:
Akustisk Kontroll på kontinentet
Maestro, da Janove stod oppe en oljetønne og sang av full hals. (han er så heit..)
Avslutningssangen, som kom etter 4 encores, Die Polizei.
Det var helt magisk på slutten. Det ble allsang, alle hadde hendene i været og sang med. Til slutt stoppet Janove å synge, og så bandet å spille, men publikum fortsatte å synge refrenget. Lyset ble skrudd opp i salen, alle fortsatte å synge. Bandet stod på scenen og så ut mot publikum. Tydelig rørt sa de hadet for 5 gang.
Magisk.
Et minne for livet.