oh nose!

I dag fikk jeg med meg Live på julegaveshopping på Oslo City.

Det var helt jævlig. Takk Gud for at Live var med meg så vi kunne baksnakke og le av de andre stressa shopperne.

Seriøst, folk suger.

Og til alle dere som tror at bittelillejulaften er en dag for vindushopping i sneglefart, måtte dere brenne hardt.
MEN, jeg skal aldri dra på shopping uten Live igjen. I hvertfall ikke hvis jeg skal kjøpe til noen andre.
Vi var ferdige på 40 min, og alle fikk gave. Fantastisk!
Selv noen som ikke har kjøpt til meg, så det var jo litt.. jaja.
Selv om vi var eksemplariskt effektive, frika jeglitt ut da det var så mye folk rundt meg hele tiden, uansett hvor jeg snudde meg.
Så jeg gikk litt inn på autopilot, og bare kjøpte. Masse fint. Til andre mennesker.
Så da blir det sikkert skikkelig fine gaver på meg neste år!
Woho.

Men over til poenget. Da vi gikk ute gikk det opp for meg at jeg ikke kunne kjenne ansiktet mitt. Og så kjente jeg det litt, og da var det dritvondt. Også ble det numment igjen. Og så vondt. Og så videre.
Og selv om jeg har den fantastiske, megadiggepolferdjakka mi, så hjelper ikke det på ansikt og hender.
Så jeg prøvde:

Og da det ikke fungerte prøvde jeg:

Til slutt måtte jeg ty til dette, som jeg lærte i en demonstrasjon en gang:

Men i morgen skal jeg investere i:


Selv om politikere og feminister og menneskerettighetsforkjempere har rett i at burka er et plagg som undertrykker, har de oversett ett crucial point; dessa damene fryser i hvert fall ikke i trynet om vinteren!

Tenk litt på den dere.

jeg ser på film.

og det er alt.
Har løpt rundt i butikker i dag og kjøpt julemat (for 3000 spenn!!) med mamma, og klær og gaver og flere gaver og enda er jeg ikke halvveis. BLÆÆH.
Skal ikke jula handle om venner og familie og kos og sånn a?

Slutt å vær så jævlig materialistiske!
men nå skal jeg se på film igjen.
Snakkes.

P.S.
Noen som vil være med til new york, harry potter-land og Cuba i sommer? ja?

Stress.

Og nei, ikke stress-less-tess, for det hadde jo vært awesome.

Men vanlig stress. STRESS!!!

Eksamen på torsdag, og her sitter jeg og skriver svada på bloggen i stedet for å lese.

Typisk meg.

Blæ, vil ikke ha eksamen. Vil ha den etter jul, så jeg kan lese i jula. Ja. Det vil jeg.

Her er et bilde av meg i den nye jakka mi. Den er digg, og jeg kan gå i bare t-skjorte under den når jeg går ute. Aaaaaweosme.

Håper at frida leser dette og kan trøste, for det var du som insisterte på at jeg begynte å blogge igjen. Hint hint. (jeg vil ha klem)

Hva vet du om Thomas?

Visste du at...

Når Thomas blir sint liker han å tenke på å takle folk på bussholdeplassen på skolen?

Visste du at...

Thomas fremdeles drikker fra flaske? Når han drikker fra andre ting får han det i hele trynet.

Visste du at...

Thomas har spilt amerikansk fotball?

Visste du at...

Morten syns at Thomas ser ut som en jente på dette bildet.

(jeg er uenig)

Visste du at...

Thomas og Trine lekesloss mye på skolen?

Visste du at...

Thomas har problemer med å finne sko som passer?

Visste du at...

Thomas ikke får lov til å komme opp i sofaen på fest? Han må holde seg på gulvet.

Visste du at...

Thomas mener at han ikke har dialekt? Men han sier dom. Og hu. Og dom.

Visste du at...

Thomas ikke har peniskomplekser?

Visste du at...

Thomas er i slekt med rådyr?

Visste du at...

Thomas ofte går med pysj på skolen?

En ode til Thomas

Thomas, du er snill og grei,
du er kjempesweet mot meg.
Du laget en fin kalender til jul,
derfor er du kjempekul.
Du har en skulder der jeg kan sove,
den er også fin hvis jeg må felle en tåre.

This next part's in english, cuz norwegian sux
also, in enlglish money's called bucks!
There was this old man from Nantucket,
NAH! just kidding^^
I am the egg and you are the bacon
and that's freakin' AWESOME of I'm not mistakin'!!!

Nå er det over til norsk igjen,
for jeg jeg er ikke ferdig, min gode venn!
Mens jeg jeg skriver det her har jeg tatt meg en pastil
den var så god så jeg tok en til!
Dette med kalender var en skikkelig god idé
da jeg åpnet min i dag begynte jeg å le :)

Dette diktet ble kjempekleint,
det er fordi det er litt seint.
Seriøst, nå skal jeg faktisk kutte ut,
din gave burde jo være megasmooth!
Det siste jeg vil si er riktig god jul
Jeg er glad du er min venn, for du er så kul!!

Ja, poesi er ikke min sterke side.

HP, my one, true love.

Så, leser Harrt Potter 6 igjen da. I og med at jeg drev og anmeldte og sto i med de to siste bøkene, har jeg faktisk ikke fått med meg en dritt. Mått elese de på sånn ett og do tøgn. Får ikke med deg no da vøtt.

Så no om dagen koser jeg meg skikkelig :) Går helt i barndommen, den følelsen jeg fikk da jeg leste de første bøkene. Den er der enda! Ikke heeelt det samme, ikke like uskyldig og altoppslukende (er det et ord?), men den er der. Love.

Jeg er Harry Potter nerd. Og fuck deg og alle de du kjenner hvis du syns det er teit.

Her er en fantastisk bildeserie som illustrerer situasjonen og følelsene. AMAZING!

Ja, her elsker vi å lese til langt på natt! Smiler bare jeg tar bilde av meg selv med boka. Snakk om jovialt bilde!

Tihi, nei det ble for klient^^ Haha, kan jo ikke legge ut slikt.

Boka er full av spenning!

Og en del ting jeg virkelig ikke husker fra sist.

aah, you guys..

Fant btw ut at jeg kan bite over hele boka. Det er 600 sider det! Men egentlig ikke så overraskende. Jeg er ganske svær i sjeften.

Nå har jeg bare sååå lite igjen.. Og så er det bare én bok igjen! Depressed!

Woah... Déja vu.

Woah.. Déja vu.

Rock out!

Haha, fant et gammelt bilde fra Sør-Afrika i Photo Booth.

Lang serie med masse lignende bilder, men siden jeg ikke klarer å lage gif, så får dere det ene. Det summerer likosm opp hele serien kan man si.

Sitter og hører på musikk.

My bet er Kins of Leon eller The Killers.

Må ha vært dèt eller Jonas Brothers. Og du rocker liksom ikke ut til Jonas Brothers..

And on a slightly lighter note

I'm having a great hair day today!

Vit at jeg husker det. Og jeg kommer aldri til og glemme det.

Solen skinner. Verden er gul. Varm. Rundt meg er det jorde på jorde på jorde med korn, akkurat høye nok til at jeg ikke ser mer av huset ditt enn taket. I går lekte vi gjemsel der, blandt stråene. Det blir nok ikke faren din så glad for til høsten.

Det er tidlig, det er fremdeles ganske stille. Men det er det jo alltid.

Bare lyder av oppvask og barn som leker, og en bil i ny og ne.

Det lukter grønnsåpe, noe som betyr at nå drar vi snart.

Pia pakker det siste i bilen, voksenutgaven av tetris. Det er vel ikke lenge igjen før Knut begynner å gråte nå, han skjønner vel snart at han skal inn i setet sitt, og ikke kommer ut på en stund.

Jeg ser utover jordet, strekker halsen heeelt opp, kanksje du ser meg da?

Jeg rydder lekene inn i boden. Prøver å bråke mest mulig, sånn at lyden bærer over kornet og til det røde huset. Vogna, dukkene, spadene. Ett år til neste gang. Bilene. Bøttene. Balltreet. Vogna settes inn først, jeg har dårlig samvittighet.. Jeg har jo ikke sagt i fra.

Men nå er klokka snart ti. Jeg ser utover jordet igjen.

Verden er gul. Varm.

Nå er vi klare. Knut har sovnet, og Peder har fått eplebiter og Farris i baksetet. Pappa fyller vann i sportsflaskene, og jeg krabber inn til setet i midten. Jeg bil fort bilsyk, men når jeg sitter i midten ser jeg ut frontruta, og da pleier det å gå bra.

Men nå er jeg litt kvalm allerede. Jeg føler meg slem. Klump i brystet.

Jeg vil at vi bare skal kjøre nå, fort. Kjenner på meg at klokka er for mye, og det er alt for sent å snu nå.

Det er alltid trist å dra. Forlate den lille bobblen, dra tilbake til den virkelige verden. Men mest fordi det er ett år til neste gang.

Vi kjører ut på den lille veien. Snart klar bane nå, bare litt igjen. Klumpen i brystet vrir på seg. Gult støv virvler opp rundt dekkene, og blander seg med gult lys. Gult korn.

Det tar en stund før jeg prøver å se over kornet igjen. Jeg vet at nå går det helt fint, nå sitter jeg så høyt. Snart ved hovedeien nå.

Oppover veien kommer det en jente gående. Guttekort blondt hår, nesten samme farge som kornet, men bare nesten. Syns å huske hun hadde på seg en liten sommerkjole, men jeg kan ta feil. Det er mange år siden nå.

Hun dytter på en dukkevogn. Smiler. Så stopper hun. Myser med solen i øynene inn i baksetet, tomt blikk, kroppen er liksom litt slapp. Lurer på hva hun tenker.

Det var siste gangen jeg så deg.

Før jeg vet ordet av det er vi ved enden av jordet, ved det røde huset. Også fortsetter vi hjem.

Nå er ikke verden gul lenger. Solen treffer ikke kornet mer, bare trær og vei.

Pappa ringte på søndag. Han hadde vært på hytta i helgen, møtt på faren din. Husker ikke hva han heter er jeg redd.

Han sa at du hadde dødd i en bilulykke i fjor.

Du og kjæresten.

Det er over 12 år siden jeg så deg sist. Hadde nok ikke kjent deg igjen nå kan jeg tenke meg, med mindre du dyttet på en barnevogn i sommerkjole, med guttekort hår.

Men med en gang han sa det fikk jeg det minnet inn i hodet.

En gul verden. Nakken som strekker seg for langt over kornet. Klumpen i brystet, håpet på at du skal komme snart, før det er for sent.

Og bildet av deg i kjolen med vogna langs siden av veien. Omgitt av korn. Gult lys, nesten som en glorie.

Jeg vet ikke, kanskje denne nyheten har gjort noe med minnet om deg. Gjort det mer høytidelig, pyntet på detaljer. Vi har faktisk aldri snakket sammen etter den sommeren, så vi var jo ikke bestiser. Ingen av oss prøvde å se om den andre var hjemme neste sommer.

Men er det ikke det sånne nyheter gjør?

Pynter på det sterkeste minnet vi har av en person, sånn at vi skal huske dem bedre?

Tanken på at du er død. Den er rar. Død liksom. Borte. Lurer på hva du fikk oppleve før du gikk bort, hvordan livet ditt var. Hva du ville bli. Hva kjæresten din het. Om du tenkte på meg.

Jeg vet ikke hvorfor det er viktig for meg, men vit at jeg tenkte på deg.

Ikke ofte. Med mindre jeg gjorde narr av navnet ditt.

Men hvert år, når vi kjørte opp til hytta. Da så jeg deg, like klart hvert år. Med vognen din. Og sola i øynene. Guttekort hår. Tenkte på den sommeren. På de sene kveldene da vi plukket markjordbær og så på faren din fikse på jordet. På turen til stranda, da du turte å gå skikkelig langt ut på dypet. Smågodt fra Sverige i gresset. Turene langs veien med dukkevognene.

Men utover det, har jeg ikke ofret deg en tanke. Og sikkert vice versa.

Men faren din sa at hjemme, over sengen din, henger det visst et bilde av oss to fra den gangen vi var på stranda.

"Og det skal henge der for alltid".

Awesome

Dette bildet er bare så utrolig kult.

5 spenn til den som finner 5 (egentlig bare en) feil ^

Adrian snakker med et spøkelse.

André er skeptisk. Tihi!

I'm a rockstar

Söta bror

I dag var det sol, noe som betyr at det ikke kommer en sjel innom jobben. Pluss at det er VM, så det kommer vikelig IKKE EN SJEL INNOM JOBBEN. Begynner nesten å tro at det er meg...

MEN, gjett hvem som kom innom jobben i dag? Hehe.

Svensken!!

Har ikke sett han på sånn et år nå. Han pleide å komme innom sånn hver gang jeg jobbet for å kjøpe snus, men å sluttet han med det. Tenkte han hadde dratt tilbake til Sverige eller no.

Men nu er han tilbaks! (Ja. Bøy dere i beundring over mine svensk-skillz)

Da han kom inn i butikken så bare "HEJ! Det var va lenge sen!" (igjen, ja, mad svensk-skillz)

"husker du mej?" :)

Selvfølgelig gjorde jeg det. Digge svensken. Nam på svensken.

Han jobber på en bar like ved, og i fjor nevnte han at det hadde vært hyggelig hvis jeg stakk innom en dag. Og tror dere ikke han nevnte hvor han jobber nå også. Sånn, i forbifarten liksom^^ Kule er at det er en sportsbar da, og man må jo se noen kamper på bar nå mens det er VM!!

Men ja, koselig å få tilbake en stamkunde. Men han har sluttet å snuse da. Røyker nå....

Så selv om det ikke skjer en dritt, så skjer det faktisk noe på jobb en gang i blandt også!

Koselig det, igrunn.

Gallo

Ja, slenger på litt mer bilder fra div (tror jeg?) fester. Enjoy :)

Hvitvin fra flaksa, takk.

...

Emilie presents: "Helgen - the good, the bad, and the wtf"

Helgen startet så bra!

Hadde fri, noe jeg ikke har hatt på lenge. Var på middag hos farfar og farmor, hun var på permisjon fra sykehuset, så det var jo bare kjempekoselig. Gikk helt i barndommen, til den tiden jeg var den søte lille jenta deres (eneste jentebarn i familien) og de bare overøser meg med komlpimenter og koselig snakk. Broren min var også der, på svipptur fra Roma der han studerer, for komfirmasjonen til hans andre søster. (I know, det skulle ha blitt laget en tv-serie om familien min.)

Farfar hadde pulled some strings, så jeg og Simen vi fikk dritbra plasser på "Fluenes Herre" på Nasjonalteateret. Der møtte jeg en av de populære gutta fra ungdomsskolen, som siden sist har blitt kjempehyggelig og snill. Rart, men koselig. Han trodde nok at jeg var på date med Simen, og siden han er så kjekk (vi har fantastiske gener) så bestemte jeg meg for å la han tro det. Hihi.

Etter teateret gikk vi innom en bokhandel og dikuterte bøker i sånn en time, sånn som vi pleier. Fantastisk kveld altså.

Lørdag var det innflyttningsfest hos Kamilla, som har flyttet sånn ca rett over gata for meg :)

Utroooooolig fin leilighet! Selvfølgelig har Kamilla det fineste rommet. Der er Kamilla vi snakker om.

Fikk møtt mange Nissenfolk jeg nesten aldri ser lenger, og best av alt så var den så mange av dem samlet på ett sted samtidig :)

Kasper, (en gankse beruset?) Kristian, Sophie, Mari, MC, Kamilla selvfølgelig.

Vi tok av på dansegulvet, hadde de beste movsa by far. Hah, MC er morsom^^

Kristian var opptatt med å lage ølbong til en jente. En jente som sammen med meg hadde laget en helt velfungerende ølbong før på kvelden. Girlpower!

Etterhvert bestemte Mari, Kasper, Petter, Kristian, Herman og jeg oss for å gå ut.

Vi kom oss hele veien ned til Bislett Stadion før masse drama skjedde, og så løp Kristian hjem fordi han var "dritt lei". Hvis noen kan fortelle meg hva faen det var som skjedde, så hadde jeg blitt glad, for jeg skjønte ikke bæret.

Etter to samtaler, der Kristian HUNG UP ON ME på den første, klarte ikke jeg og Mari å få han til å komme tilbake, så da kan han bare ha det så godt. Så da var det TO helger han har lovet at vi skal henge der han har ditchet meg. Makes you feel so good, you know?

Men hey, vi stakk ut vi! Evergreen was tha place. Jeg kom meg til og med inn! Selv om jeg er ganske sikker på at det er 20 der (?).

Var litt sint, så jeg "druknet mitt sinne" i øl. Takk til Kasper, btw. Du kjøpte en øl til meg, just so you know. Tok jeg del bilder med bloggerkameraet mitt, som Petter kaller det^^ Og tror jeg startet en drikkelek med Tony. Håper ikke det...

Brukte egentlig det meste av hele kvelden på å mase på Petter om å gi meg jobb der han jobber. Han er musikk journalist. Han er dritkul. Jeg vil også være dritkul. Jeg skal nok bli dritkul. Bare vent.

Fyllesnakket en del med Mari, igjen unskyld!!!!, huff, jeg er så flau...

Så fikk jeg jakka til Kasper, og stakk like så godt hjem med den.

Da jeg kom hjem havnet jeg på Skype med en kompis. Note to self; en ting er fylleringing/teksting, en annen ting er fylle-facebooking. FylleSKYPING, det er ikke et kapittel en gang, det er en hel bok for seg selv.

Det var kjempekoselig da :) Snakket i TO timer. Jeg var full, så jeg merket jo ikke at jeg var trøtt, og han måtte være opp til 7, så da passet det jo bra.

Utrolig koselig samtale :) Mye rart man snakker om når man er full/overtrøtt.

Mye rart som har skjedd i det siste, så jeg trengte virkelig å snakke med noen, bare sånn snakke om masse rart. Som hvor mange barn man skal ha, eller yndlingsfarge på en-to-tre ^^

Kjempekoselig og lættis samtale, og jeg ante fred og ingen fare da vi la på. MEN DEN GANG EI!

Søndag var jeg klein. Og døgnvill! Haha^^

Sto opp 14.00....

Så fikk jeg vite noe gankse trist, og måtte være hobbypsykolog for nevnte venn av meg resten av dagen. Veldig frustrerende egentlig...^^

"Jeg vil ikke snakke om det, ok?!" *begynner og snakke masse om det, legger ut skikkelig* Emilie: "Huff da.. men hva skjer videre da? Er det liksom totalt..."

"Jeg vil virkelig ikke snakke om det, ok?!?!"

Emilie: "øøøøøøøøh....?"

Hadde egentlig skikkelig kule planer den dagen, men de gikk jo seff i vasken... :(

Jævla something-something-virus.

Men mellom kleinheten og alt dramaet som kom den dagen, så var jeg vel ikke det beste selskap heller, tenker jeg.

Når jeg skriver mine memoarer kommer den søndagen til å stå som et stort WTF?

Så poenget, eller konklusjonen, eller kall det hva du vil jeg prøver å komme fram til her er:

Jeg har en hel helg fri, første og siste på lenge. Den har et ekstremt stort potensial, noe jeg er fullt klar over og kanskje bygger litt mye opp inni meg.

Også bare blæ.

Det er det jeg vil fram til. Blæ. Helgen bygger seg opp med middager og teater og fester, også bare kræsher den no sinnsykt i innspurten. Faller sammen i svingen før oppløpet og krabber fyllesyk og forvirra over målstreken akkurat i tide til å bruke mandagen på å vente på rørleggeren som ikke kommer.

Ditcha to ganger, masse drama, klein, you name it.

Men fy faen som vi tok av den lille stunden på dansegulvet hos Kamilla! Det var konge.

Den skal helgen ha. Den skal den faen meg ha.

Hvorfor?

Hvorfor er det sånn at hver gang man planlegger noe, så går det i vasken?

Hvrofor er det alltid sånn at når jeg jobber er alle andre ute og fester og griller og koser seg, mens når jeg har en heeeel helg fri, så er alle borte/umulige å få tak i/syke?

Hvorfor stjeler folk solbriller på fest?

Hvorfor blir noen gutter så kvalmt "macho" i fylla?

Når ble jeg hobbypsykolog nr. 1?

Hvorfor har jeg enda ikke klart å holde kjeft i fylla?

Hvorfor finner jeg aldri de riktige tingene å si?

Hvorfor tar det så jævlig lang tid å få på plass vaskemaskinen?

Hvorfor har jeg sommerfugler i magen? Det er plagsomt...

Og hvorfor får jeg aldri møtt Sophien min når hun er i byen?

HVORFOR?? Kan noen si meg det? For jeg vil gjerne ha noen svar!

Yeah Yeah Yeah