Blogging i timen del 2

I går var jeg på teater. Rosmersholm.
Det startet ganske dramatisk. Jeg skulle møte farmor kl 1900 utenfor Nationaltheatret. Farmor kommer aldri for sent. Aldri. Men i går var hun ikke der kl 1900. Jeg gikk rundt teateret, så gikk jeg inn. Men ingen farmor. Inne møtte jeg deriomot Mikkel som lurte på hva jeg gjorde der. Så snakket vi om en felles bekjent. Del var veldig hygelig. Så kom Ingrid løpende mot meg. Hun skulle se En Folkefiende. Hun lurte også på hva jeg gjorde der.
Jeg syns det var veldig rart at ikke bare en, men TO stykker presterer å spørre en som strå inne på Nationaltheateret et kvarter før en forestilling hva de gjør der. Hva er det man gjør på teater, da?! Man skal på teater. (Bortsett fra Mikkel, som faktisk ikke skulle på teater. Han hadde venner som skulle på teater. Men det er mer uvanlig å henge på et teater når du ikke skal på teater enn når du skal på teater.)
Jeg ble mer overasket over hva DE gjorde der. Det er så uvantat folk på min alder går på teater frivillig. De pleier å måtte knebles og bæres inn.

Men uansett, jeg endte opp med å ringe farfar for å finne ut hvor farmor var. Han sa hun hadde dratt, og ble skremt, så han hoppet i bilen for å finne henne. Men da kom hun, et kvarter for sent, så jeg måtte ringe og si til en meget stresset farfar at det ikke var nødvendig å være helt.

Nå kom han heite svensken inn i klasserommet. Jeg må gå.