Wade in the water, children...

Mandag den 30. mars tok Kim, Frida, Mette og jeg den barske avgjørelsen at vi skulle ha en ispinne i russelua når den tid kom.
Intet annet å gjøre da, enn å ta bussen ut til Huk, et sted jeg fra nå av vil forbinne med ekstrem kule og vanskeligheter med å puste.
Det blåste og var overskyet, men barske som vi er lot vi ikke det skremme oss! Vikingblodet er enda ikke helt utvannet altså. Når man var oppe av vannet, og fikk følelsen tilbake i armer og bein, var det faktisk utrolig oppkvikkende!
Jeg tror det er noe av det tøffeste jeg har gjort, i den "sjangeren" i hverfall! Så her er bilder til tusen som dokumenterer, forhåpentligvis, den smerten vi gikk igjennom.


Kim har sett Frida og meg gjennomgå i vannet, nå gruer hun seg til det som venter..

Mette er meget fornøyd med å komme opp av vannet og få på seg noe varmere

Når man er kald til beinet, er det D I G G med en kopp kakao/te for å få igjen varmen.

Vel oppe av vannet, har enda ikke sjokket gitt seg, og jeg vil dele min smerte med hele verden

Kim er pen selv når hun gruer seg... Dumme...

Da skal neste par ut i sjøen, og Emilie leker photo shoot.

Kim har gjennomført oppdraget, og er meget fornøyd. Og kald.

Her badet jeg! Jeg badet HER!!

Dyppe tærne i vannet før dyst, ikke en god idé...

Kim og Mette koooooser seg i vannet. Vi måtte dra dem opp, se så motvillige de er.

En vondt, men akk så god opplevelse.