Som å se på snø.

Det er skikkelig rart.
Det øyeblikket du innser at du har mistet en av dine beste venner.
Det sekundet det går inn for deg er det tusen ting som løper gjennom kroppen, fra øynene til hjernen til hjertet og til det stedet i mellomgulvet hvor det starter en støvsuger et sted som suger til seg alt og gjør det vanskelig å puste.
Men så blir det borte, øyeblikket.
Og med det, inn i støvsugeren, alle følelsene som vekkes når du tenker på minnene. All latteren som spruter ut når du tenker på den kvelden, omtanken du får nå du husker på den krisen, kjærligheten du føler når du ser den tekstmeldingen.
Og så er det liksom ikke mer. Det er der, men det er diffust, dvasst.
Det er som å se på snø gjennom vinduet. Du vet at det er kaldt, men du kjenner ikke kulden.
Det er ingen ting som egentlig har skjedd. Det er det som tar deg sånn på senga ved det, det at det plutselig bare var sånn en dag.
Ingen har ligget med han hun ene var forelsket i, ingen har sagt noe stygt bak en rygg, og ingen har meldt seg inn i FRP.
Det er er det viktigste som har forandret seg, det som man ikke kan få tilbake. Det som fikk dere til å bli bestevenner til å begynne med.
Personligheten.
Prioriteringene.
Målene.
Interessene.
De små tingene som sammen blir et helt menneske.
Et menneske som nå snakker et annet språk. Som bor i et nytt land med nye landsmenn som skjønner hva hun sier.
Et vennskap der det må diplomati for å få til en dialog, er et vennskap med mye snakk, få konkrete handlinger, og sosiale sammenkomster ene og alene for å kunne drikke seg full og snakke over hodet på den andre om hva som er viktig for deg.
Sånn som diplomati i virkeligheten.

Problemet med å oppdage noe sånt noe så sent, er at du ikke klarer å stoppe støvsugeren før den har sugd med seg alt, og da er det for sent.
Ja, man er lei seg fordi man har mistet en venn, en av de få som virkelig forstod deg. Men man nøler med å forsøke å gjøre noe med det. Og sjeldent gjør man det i det hele tatt.
Man ser vennskapet gjennom en rute, man vet at det er det, men man kjenner det ikke lenger.
Og begge vet det. Eller det føles i hverfall sånn. Men ingen gjør noe med det, man skjuler sin nye oppdagelese hver gang den andre tar kontakt eller man møtes på byen eller hos venner.
Og sånn som snøen, blir vennskapet man heller ikke klarer å føle gjennom ruta borte etterhvert. Smelter bort til ingenting. Vasker seg selv bort, og du vet at du er helt maktesløs nå det først begynner.
Så kommer våren, og med den spirer nye bekjentskaper du håper du får pleid godt nok til at de overlever den neste vinteren.
Men det gjorde du jo med det første også.

oh nose!

I dag fikk jeg med meg Live på julegaveshopping på Oslo City.

Det var helt jævlig. Takk Gud for at Live var med meg så vi kunne baksnakke og le av de andre stressa shopperne.

Seriøst, folk suger.

Og til alle dere som tror at bittelillejulaften er en dag for vindushopping i sneglefart, måtte dere brenne hardt.
MEN, jeg skal aldri dra på shopping uten Live igjen. I hvertfall ikke hvis jeg skal kjøpe til noen andre.
Vi var ferdige på 40 min, og alle fikk gave. Fantastisk!
Selv noen som ikke har kjøpt til meg, så det var jo litt.. jaja.
Selv om vi var eksemplariskt effektive, frika jeglitt ut da det var så mye folk rundt meg hele tiden, uansett hvor jeg snudde meg.
Så jeg gikk litt inn på autopilot, og bare kjøpte. Masse fint. Til andre mennesker.
Så da blir det sikkert skikkelig fine gaver på meg neste år!
Woho.

Men over til poenget. Da vi gikk ute gikk det opp for meg at jeg ikke kunne kjenne ansiktet mitt. Og så kjente jeg det litt, og da var det dritvondt. Også ble det numment igjen. Og så vondt. Og så videre.
Og selv om jeg har den fantastiske, megadiggepolferdjakka mi, så hjelper ikke det på ansikt og hender.
Så jeg prøvde:

Og da det ikke fungerte prøvde jeg:

Til slutt måtte jeg ty til dette, som jeg lærte i en demonstrasjon en gang:

Men i morgen skal jeg investere i:


Selv om politikere og feminister og menneskerettighetsforkjempere har rett i at burka er et plagg som undertrykker, har de oversett ett crucial point; dessa damene fryser i hvert fall ikke i trynet om vinteren!

Tenk litt på den dere.

jeg ser på film.

og det er alt.
Har løpt rundt i butikker i dag og kjøpt julemat (for 3000 spenn!!) med mamma, og klær og gaver og flere gaver og enda er jeg ikke halvveis. BLÆÆH.
Skal ikke jula handle om venner og familie og kos og sånn a?

Slutt å vær så jævlig materialistiske!
men nå skal jeg se på film igjen.
Snakkes.

P.S.
Noen som vil være med til new york, harry potter-land og Cuba i sommer? ja?

Stress.

Og nei, ikke stress-less-tess, for det hadde jo vært awesome.

Men vanlig stress. STRESS!!!

Eksamen på torsdag, og her sitter jeg og skriver svada på bloggen i stedet for å lese.

Typisk meg.

Blæ, vil ikke ha eksamen. Vil ha den etter jul, så jeg kan lese i jula. Ja. Det vil jeg.

Her er et bilde av meg i den nye jakka mi. Den er digg, og jeg kan gå i bare t-skjorte under den når jeg går ute. Aaaaaweosme.

Håper at frida leser dette og kan trøste, for det var du som insisterte på at jeg begynte å blogge igjen. Hint hint. (jeg vil ha klem)

Hva vet du om Thomas?

Visste du at...

Når Thomas blir sint liker han å tenke på å takle folk på bussholdeplassen på skolen?

Visste du at...

Thomas fremdeles drikker fra flaske? Når han drikker fra andre ting får han det i hele trynet.

Visste du at...

Thomas har spilt amerikansk fotball?

Visste du at...

Morten syns at Thomas ser ut som en jente på dette bildet.

(jeg er uenig)

Visste du at...

Thomas og Trine lekesloss mye på skolen?

Visste du at...

Thomas har problemer med å finne sko som passer?

Visste du at...

Thomas ikke får lov til å komme opp i sofaen på fest? Han må holde seg på gulvet.

Visste du at...

Thomas mener at han ikke har dialekt? Men han sier dom. Og hu. Og dom.

Visste du at...

Thomas ikke har peniskomplekser?

Visste du at...

Thomas er i slekt med rådyr?

Visste du at...

Thomas ofte går med pysj på skolen?

En ode til Thomas

Thomas, du er snill og grei,
du er kjempesweet mot meg.
Du laget en fin kalender til jul,
derfor er du kjempekul.
Du har en skulder der jeg kan sove,
den er også fin hvis jeg må felle en tåre.

This next part's in english, cuz norwegian sux
also, in enlglish money's called bucks!
There was this old man from Nantucket,
NAH! just kidding^^
I am the egg and you are the bacon
and that's freakin' AWESOME of I'm not mistakin'!!!

Nå er det over til norsk igjen,
for jeg jeg er ikke ferdig, min gode venn!
Mens jeg jeg skriver det her har jeg tatt meg en pastil
den var så god så jeg tok en til!
Dette med kalender var en skikkelig god idé
da jeg åpnet min i dag begynte jeg å le :)

Dette diktet ble kjempekleint,
det er fordi det er litt seint.
Seriøst, nå skal jeg faktisk kutte ut,
din gave burde jo være megasmooth!
Det siste jeg vil si er riktig god jul
Jeg er glad du er min venn, for du er så kul!!

Ja, poesi er ikke min sterke side.

HP, my one, true love.

Så, leser Harrt Potter 6 igjen da. I og med at jeg drev og anmeldte og sto i med de to siste bøkene, har jeg faktisk ikke fått med meg en dritt. Mått elese de på sånn ett og do tøgn. Får ikke med deg no da vøtt.

Så no om dagen koser jeg meg skikkelig :) Går helt i barndommen, den følelsen jeg fikk da jeg leste de første bøkene. Den er der enda! Ikke heeelt det samme, ikke like uskyldig og altoppslukende (er det et ord?), men den er der. Love.

Jeg er Harry Potter nerd. Og fuck deg og alle de du kjenner hvis du syns det er teit.

Her er en fantastisk bildeserie som illustrerer situasjonen og følelsene. AMAZING!

Ja, her elsker vi å lese til langt på natt! Smiler bare jeg tar bilde av meg selv med boka. Snakk om jovialt bilde!

Tihi, nei det ble for klient^^ Haha, kan jo ikke legge ut slikt.

Boka er full av spenning!

Og en del ting jeg virkelig ikke husker fra sist.

aah, you guys..

Fant btw ut at jeg kan bite over hele boka. Det er 600 sider det! Men egentlig ikke så overraskende. Jeg er ganske svær i sjeften.

Nå har jeg bare sååå lite igjen.. Og så er det bare én bok igjen! Depressed!

Woah... Déja vu.

Woah.. Déja vu.