Å kom igjen a!

Virkelig? Igjen?



Skjerpings blogspot.
Skjerpings.

Christmas, anarki, uniforms and stockings<3

Som sagt, så så jeg en film jeg var meget fornøyd med i helgen.
Men det var ikke den eneste filmen jeg fikk sett i helgen!
Etter mye selvbeherskelse for ikke å begynne å hulke foran kundene, skiftet jeg film til en mer julete film; The Family Stone, med Claire Danes, Amy McAdams, Sarah J. Parker og Luke Wilson for å nevne noen. Jeg kan ikke noe for det, jeg liker virkelig den filmen! Den er koselig, ikke for mye mat for hjernen, og perfekt å se i juleferien mens man drikker noe varnt og sitter i pysj og ullsokker:)
Den gikk vel sånn 2 ganger eller no bak meg mens jeg jobbet. Så ikke mye på den, har jo sett den før. Og vil spare den til jula!

Da jeg kom hjem så jeg ENDELIG Jentene fra St. Trinian, eller St. Trinian for oss som også snakker engelsk. Og Gud.
I died and went to heaven. A heaven where everyone is wearing short skirts and knee-high stockings. And heels. And lipstick. And school uniforms!!
Gahd, jeg fikk øyeorgamse da jeg så jentene!
Det er SÅNN man skal gå kledd på skolen. Jeg vil også ha sånn skoleuniform. Skoleuniform generelt er noe jeg har ønsket meg lenge.
Og det er en SÅNN skole man skal gå på. Der man lager vodka i kjemien, drikker i friminuttene, får drive deng/utøve vold i timen, lever i fullt anarki, og fremdeles ser helt smashin ut hele tiden.
Ikke en banal skolegang med lekser og prøver om læremål som et dumt departement dytter ned i halsen på deg sammen med et ikke-fungerende kunnskapsløfte. Gi meg no annet! Gi meg en grunn til ikke å stryke.

Fuck Nissen, jeg vil til St. Trinians.


Elsker dere ikke bare den sexy, trashy school girl-looken?

Shopping!

Noen ganger må selv jeg si at det er d i g g å dra på shopping. Kjøpe masse fine ting, og nesten ikke bry seg om at man bruker opp hele lønna si.
Just look at all the pretty things:

Leggings: Gina Tricot

Skjørt: Gina Tricot

Bukse & topp: H&M

Belter: H&M

Skjorte: H&M

Skjørt: H&M

Knee-Highs: Gina Tricot

Skjørt: H&M

Ja, det er bare fra billig, masseproduserende kjeder... Men det var så fint at det blåste jeg i.
Pretty<3

I dag knaste det under skoene mine

I dag knaste det under skoene mine da jeg gikk på jobb. Det var snø.
Og det var kaldt. Derfor poster jeg disse, som en remindre på at det kommer en sommer, om bare 6 måneder. Og da skal jeg og Masa ut og reise! Slik som Gemma her;

Model: Gemma Ward

I don't wanna grow up...

Ah...
Endelig har jeg fått sett litt på film!! DET har jeg savnet.
Eller... altså... jeg har ikke sett på film like mye som jeg har kastet meget lnage blikk bak min skulder når det ikke haar vært kunder i butikken. Og noen fåååå når det har vært kunder i butikken.
Men det er det få av en søndag morgen, så jeg fikk sett hele Narnia - Prins Caspian, en film jeg har gledet meg til å få sett leeenge. Og jeg ble så glad av å se den!! Trodde den skulle være mye dårligere enn det den var.. Jeg ble helt fengslet, gikk helt i barndommen til da jeg satt om natta og leste bøkene, og da jeg så den gamle BBC-serien fra 1989.
Og jeg ble rørt. Rørt til tårer. Nesten. Mot slutten, da Peter og Susan skjønner at dette var deres siste gang i Narnia fordi de er blitt for gamle, og motvillig aksepterer dette, da ble det for mye for meg!
Jeg begynte å tenke... Og det samme har skjedd med meg! Jeg har mistet den fantasien jeg hadde som barn. Den evnen til å tro så inderlig på noe, uten noen gang å stoppe å tenke eller analysere, bare tro og gjøre. Det er mange år siden jeg følte den samme magiske følelsen da jeg leste en bok som da jeg som liten leste Harry Potter, Den mørke Materien, eller akkurat Narnia. Jeg lever meg ikke fullt og helt inn i det på samme måte, jeg blir ikke så oppslukt at jeg glemmer å legge meg, glemmer å spise, glemmer verden rundt meg. Jeg blir ikke så glad i en bok, i personene i den, og ikke så frelst av historien, at jeg begynner å gråte når boka er ferdig bare fordi jeg må tilbake til mitt egentlige liv.

Jeg har blitt for gammel. Jeg er ikke i kontakt med den delen av barndommen min lenger.
Og derfor begynte jeg nesten å gråte da filmen var ferdig, for likt som Peter og Susan, kommer jeg ikke tilbake til den verdnen igjen. Den ligger bare åpen for de som fremdeles klarer å tro fullt og helt, uten å se seg tilbake og tenke.
Som Aslan sa, jeg har fått det jeg kunne ut av den verdenen, nå må jeg bruke det jeg har lært i min egentlige verden, nemlig den virkelige verden. Den med finanskrise, lekser, julestress, og uten store episke ting å sloss og leve for, men bare den evige rutinen med å stå opp, gå på skole og gjøre lekser.

Er ikke det nok til å få de aller fleste til å gråte?

I hvertfall alle de som også har levd seg så lykkelig inn i en fantasiverden at det gjør vondt inni deg når du skjønner at du har folatt den helt, og aldri kan komme deg tilbake....

all in a weekends work..

Da var helgen over.
Og jeg har egentlig ikke gjort mye spennende. Men jeg skriver om den uansett.
På fradag var det HUGE mappeinnlevering om modernismen i norsk. Det kunne gått bedre.
Men SÅ var det bursdagn til Aleksandra, bedre kjent som Magli Blåstrømpe.
Og for en kvelddet ble! Masa kom og hentet meg hjemme i BIL, fordi hun har jo lappen nå. Måtte nesten felle en liten tåre, det var en milepæl i våre unge liv. SÅ var det old school Britney på tur ut til Ali.
Det var utkledningsfest, og alle skulle komme om seg selv når de er 30.
Jeg gikk som nervøst sammenbrudd.

Lørdag løp jeg byen rundt for å kjøpe julegaver, men kom så klart ikke halvveis på lista en gang.
Endte også opp med å kjøpe en hel del ting til meg selv som jeg strengt tatt ikke trenger, men ville ha uansett.
Ikke fikk jeg solgt vaffler eller levert bok heller.
Også var det jobb i 6 timer, som jeg kom for sent til, så klart.

I dag har jeg stått opp umenneskelig tidlig, kl 10, for så å være zombie på jobb i 6 timer.
Har ikke klart å være søt og flink og saklig hele tiden, så hadde faktisk en av de bedre dagene på jobben. Folk blir fort mye hyggeligere og snille når de skjønner at du også kan ha meninger om film som ikke er vanlige, eller når du innrømmer at du faktisk ikke aner hvorfor terminalen ikke vil ta koret deres, eller hvorfor det står at vi har Sin City, men at den ikke ligger på plassen sin.
Da er vi på en måte sure på butikken sammen.
Og det føles godt.
Ellers har dagen bestått av å kjempe for harde livet for ikke å gråte foran kundene (kommer mer i ny post), fryse my friggin nipples off, snakke masse kødd med Dansken, og møte sykt mange gamle kjente på bussen, uavhengig av hverandre.

Så ja, en kjedelig helg med andre ord.

Made me choke on my apple juice

I går skulle jeg skrive en kommentar på en blogg.
Helt vanlig prosedyre. Helt til:


Dette var koden jeg måtte skrive inn for at kommentaren skulle registreres...

WTF?

Det var jævlig random! Og ikke den morsome typen random.
Nå syns jeg blogspot gikk for langt.