.

Nuff said.

For i kjøleskapet på Nikkers ærre øl, g-g-g-g-glutenfri øl

Ja, nå fikk jeg jo eksamen forrige uke da, men la den på hylla til jeg var ferdig med å drikke med Trym.
Også la jeg den på hylla fordi jeg var klæin.
Så nå er det eksamensuke. Og sola skinner som bare det og folk griller rett utenfor der vi sitter med eksamen.
Jeg har ikke bilde, for jeg ville ikke gi dem the satisfaction.

Siden sist har jeg gjort sykt mye rart, heldigvis ble lite av det dokumentert. Kommer nok et innlegg i løpet av dagen om det.

Men det viktigste først:
Jeg har funnet glutenfri ØL i Lilly. Styrta 3 på 17. mai, tok en pause i form av en Daquiri, og så styrta jeg 2 til.
Hurra meg rundt. Beste 17. mai-en ever.

For de som er blinde eller ufattelig dumme, så heter den Estrella Daura, og jeg skal gifte meg med den.

Utover det er ingenting så viktig å meddele at jeg gidder å gjøre det med en gang.
Dette er det dagen har gått med på:

Faen ta, jeg hadde jo riktige innstillinger hele veien. Bytta SIM-kort med Elisabeth en stund, også funket 3g-en på første gang på 3 uker.
Så nå skal jeg feire med eksamen.
Hurra.

Vi er så flinke, så flinke

Nå har vi vært på jobb siden kl 21, og siste finish gjøres før vi STIKKER HJEM!!
Fy faen for en bra dag på jobb!!!
Var bare én person jeg ikke fikk snakket med som jeg ville snakke med. Det var jo litt dumt da...

Har dansa meg så sliten at man skulle trodd jeg hdde vært på fylla. Men det har jeg ikke. Jeg har vært AV og kicka ass som sjef!

Flott gjeng som stenger nå<3<3<3

Dubi-dubi-dubi-du

Denne lille remsa med ord surret i hodet mitt hele kjøretimen i dag.
Til de som lurer, så er det begynnelsen på fugledansen-sangen.
Sang høyt flere ganger. Kjørelærer Lars må tro jeg er gal.

Sånn føler jeg meg nå:

Fordi jeg egentlig vil være ute å kjøre. Det er så gøøøøy!


Hadde da som dere forstår kjøretime i stad, det gikk bra, tross sangen. Sååååååå langt unna trinn 3 nå.
Må slutte å overanalysere i kryss bare. Kjørelærer Lars mener jeg kjører best med høy musikk mens jeg babbler. I agree. Fordi det er morsomere enn å ikke høre på musikk og babble.


Nå sitter jeg i kaffebaren på skolen og spiser omelett og spiller spill på face. Egentlig er det eksamenlesetid, men jeg orker ikke fordi det er sol, og det er mye kulere å spille spill på face. Også sitter Carina og Kristian Lars David her med meg, så da var det setteled liksom.

Nå snakker de om rettsteori.

Så nå føler jeg meg sånn:

Jeg skjønner ikke en dritt. Det er kjedelig.

gurl's gotta eat.

Og nå til mitt innlegg nr 301 i følge lista her.
Føler det tilsier at jeg har blitt en ganske rutinert blogger. Eller hva?
Joda. Megarutt.
Og hva er vel mer bloggete enn å blogge om maten sin?
Åjo, dette blir en sånn post. Begynn å grin a, dere vet dere elsker det. Er en grunn til at det er de bloggene som får mest lesere, det er så flott hjernedødt, og man slipper å tenke på alt det teite her i verden mens man blar seg gjennom bilde på bilde av bananmuffins og hjemmelagde chai-latter, og nikker seg enig i at det sikkert hadde vært godt med litt kanel på toppen.

Uansett. I dag laget jeg biff!
Skal bli flink til å lage mat, sånn som Elisabeth. Hun er dritflink, hun har pære oppi ting man ikke tenker over at ville vært godt med pære. Sånn flink er hun.
Folk skal begyne å tneke over hvor flink Emilie er til å lage mat, det er mitt mål.
Så, I made a little favourite of mine. Biff med random grønnsaker fra skuffen nederst i kjøleskapet.

Enkelt nok. Masse masse løk oppi der. Heldigvis skulle jeg ikke kline med noen i dag, så det gikk greit.

Også kjøttet da. Måtte skjære det i to, så det ble gjennomstekt uten å bli trørt. Orket ikke vente så lenge på at det skulle surre på lav varme. Det er så mad kjedelig, og totalt unødvendig.

Skjønner ikke helt greia med sånn matblogging jeg. Jeg mener, det er biff i stekepanna liksom.. Det gjør deg ikke spesiell å steke kjøtt!!
Så litt kjedelig ut, så jeg bestemte meg for å sprite opp med litt eplebiter, sånn som de gjør på TV.

Æsj, ser dere? Den er fremdeles rosa inni. Gaaaah.
Eplene gjorde det liksom ikke så mye bedre, så jeg la de oppi med de andre grønnsakene jeg. Virket mye mer logisk.

Jaja, dette ble nå sluttresultatet da. Og godt ble det. Tok alt for mye rømme på siden. Vet ikke helt hvorfor jeg ville ha rømme til in the first place. Den var nå i kjøleskapet. Og den var ikke laktoseredusert. Sikkert derfor jeg gjorde det. Stick it to the man!
Og det er salt på toppen der, ikke flass sånn som det ser ut som. Biffen min flasser ikke.

Sånn. Er jeg proffblogger nå? Får jeg masse lesere nå? Får jeg gratis shit i posten nå?
Får jeg biff i posten nå? Vil ikke ha biff i posten, får post både hjem til Oslo, til den gamle adressen min og til pappa, den kommer til å råtne på veien.

Hello all, I'm back!

Hah! Det hadde dere ikke trodd! Trodde jeg hadde glemt denne helt dere, alt jeg ikke gadd mer? At jeg hadde nok med Twitteren min, som er sykt populær?
Hah! Dere tok feil. Burde ikke undervurdere folk på den måten.

Jeg har bare vært sjukt opptatt med masse rart.
Som å være alvorlig syk et halvt år. Legene har enda ikke funnet ut hva som er galt, men jeg får ikke lov til å spise gluten lenger. Eller så mye melkeprodukter. Eller kaffe. Noe som for meg betyr at jeg alltid er litt morgengretten.
Også har jeg klart det Tommy Wirkola ikke klarte; starta studentradio på HiL. Eller, er det jeg har hørt. Så det. Gøy med radio da, har eget radioprogram og greier.
Også var jeg med i styret til dansegruppa en stund, men siden jeg hadde treneforbud et halvt år for å "holde på de få caloriene jeg fikk i meg", ble det litt meningsløst etterhvert.
Og, tradisjon tro, så var jeg jo med å lage UKA her i Lillehammer. Ikke Live-ansvarlig denne gangen da. Markedsføring nå! Kjørte rundt i fet bil og hang opp plakater og tagget pappekser på skolen om kvelden. 

Men morsomst av alt, nesten, var jo eksamensfilmene på filmskolen! Hoi, så gøy! Så gøy at jeg falt så langt etter i et fag at jeg måtte bytte. Like greit, det nye faget er SÅ mye kulere. Hove-festivalen er i pensum liksom.
På filmskolen løp jeg rundt og skaffet rekvisitter i noen måneder. Hvis noen av dere noen gang skal finne en gammeldags, ikke for "norsk" skjenk i mjøsområdet, er mitt råd å bare gi opp der og da. Ikke vits i å prøve.
Da det ble tid for innspilling var jeg set-kostymør. ALDRI undervurder en skjorte eller plassering av en ring på film igjen, JUST DON'T OK?? It's motherfucking hard work.
Har utropt en viss brun bluse fra Zara som mitt ultimate hatobjekt. Måtte den brenne.
Ikke nok med det, på produksjon nr 2 var jeg sminkør. Hvorfor jeg var dette? Nei, Ada spurte så pent. Og jeg liker henne, så jeg sa ja. Om jeg kan noe om sminke utover at det trengs en mastergrad for å få til perfekt eyeliner? Nja. Jeg kan sminke deg som en gammel mann, jeg kan lage sår og pøse på med teaterblod, og er en kløpper på det mamma kaller Dracula's brud-sminke. Det var sånn jeg sminket meg til jeg var sånn 18-19.
Så fy faen så mye jeg lærte på den korte tiden min karriere varte. Skal jeg ta det med videre? Jeg skal ikke bli sminkør, så nei. Det var kanskje det viktigste jeg lærte. Hvor utrolig inderlig jeg ikke skal bli sminkør eller kostymør.

Men gøy var det da! Don't get me wrong, de mest fantastiske ukene på det jeg kan huske.
Ja, faktisk. Jeg skal dedikere et helt innlegg til mine uker på sett. Så koselig var det.

Utover det har jeg ikke gjort så mye egentlig.
Jeg har ikke fått øvelseskjørt så mye. Jeg har ikke fått meg jobb her i Lilly. Jeg har ikke begynt å trene enda, selv om legen sa at jeg får lov nå. Det sa hun i januar faktisk.
Jo, også har jeg blitt kastet ut av leiligheten da. Triste, provoserende, og jævlig unødvendige saker det der. Det Hvite Huset På Hjørnet, du vil bli savnet.

Så ja. Vært opptatt kan du si. På toppen av det hele har jeg jo hatt skole, det tar jo opp en del tid det også. Sånn ca kl. 08.30-16/17 hver dag fram til sånn april-ish faktisk.

Trym hadde ganske rett han, da han sa at jeg lever som om det er 40 timer i døgnet.

Og nå skal jeg begynne å blogge igjen også! Når dere ser hvor mye jeg har på plakaten, så håper jeg dere skjønner at jeg behøver litt validation på at jeg tar dette opp igjen.
Så, dere 6000 som har vært innom her siden sist jeg skrev noe, slepp dere løs på kommentatorfeltet!

LotsOfLove. Lol.

I just want you closer

Slow down, Lie down,
Remember it's just you and me.
Don't sell out, bow out,
Remember how this used to be.

I just want you closer,
Is that alright?
Baby let's get closer tonight

Grant my last request,
And just let me hold you.
Don't shrug your shoulders,
Lay down beside me.
Sure I can accept that we're going nowhere,
But one last time let's go there,
Lay down beside me

Oh, I've found, that I'm bound
To wander down that one way road.
And I realise all about your lies
But I'm no wiser than the fool I was before.

I just want you closer,
Is that alright?
Baby let's get closer tonight

Oh, baby, baby, baby,
Tell me how can, how can this be wrong?

Yeah, lay down beside me.

One last time let's go there,
Lay down beside me

Som å se på snø.

Det er skikkelig rart.
Det øyeblikket du innser at du har mistet en av dine beste venner.
Det sekundet det går inn for deg er det tusen ting som løper gjennom kroppen, fra øynene til hjernen til hjertet og til det stedet i mellomgulvet hvor det starter en støvsuger et sted som suger til seg alt og gjør det vanskelig å puste.
Men så blir det borte, øyeblikket.
Og med det, inn i støvsugeren, alle følelsene som vekkes når du tenker på minnene. All latteren som spruter ut når du tenker på den kvelden, omtanken du får nå du husker på den krisen, kjærligheten du føler når du ser den tekstmeldingen.
Og så er det liksom ikke mer. Det er der, men det er diffust, dvasst.
Det er som å se på snø gjennom vinduet. Du vet at det er kaldt, men du kjenner ikke kulden.
Det er ingen ting som egentlig har skjedd. Det er det som tar deg sånn på senga ved det, det at det plutselig bare var sånn en dag.
Ingen har ligget med han hun ene var forelsket i, ingen har sagt noe stygt bak en rygg, og ingen har meldt seg inn i FRP.
Det er er det viktigste som har forandret seg, det som man ikke kan få tilbake. Det som fikk dere til å bli bestevenner til å begynne med.
Personligheten.
Prioriteringene.
Målene.
Interessene.
De små tingene som sammen blir et helt menneske.
Et menneske som nå snakker et annet språk. Som bor i et nytt land med nye landsmenn som skjønner hva hun sier.
Et vennskap der det må diplomati for å få til en dialog, er et vennskap med mye snakk, få konkrete handlinger, og sosiale sammenkomster ene og alene for å kunne drikke seg full og snakke over hodet på den andre om hva som er viktig for deg.
Sånn som diplomati i virkeligheten.

Problemet med å oppdage noe sånt noe så sent, er at du ikke klarer å stoppe støvsugeren før den har sugd med seg alt, og da er det for sent.
Ja, man er lei seg fordi man har mistet en venn, en av de få som virkelig forstod deg. Men man nøler med å forsøke å gjøre noe med det. Og sjeldent gjør man det i det hele tatt.
Man ser vennskapet gjennom en rute, man vet at det er det, men man kjenner det ikke lenger.
Og begge vet det. Eller det føles i hverfall sånn. Men ingen gjør noe med det, man skjuler sin nye oppdagelese hver gang den andre tar kontakt eller man møtes på byen eller hos venner.
Og sånn som snøen, blir vennskapet man heller ikke klarer å føle gjennom ruta borte etterhvert. Smelter bort til ingenting. Vasker seg selv bort, og du vet at du er helt maktesløs nå det først begynner.
Så kommer våren, og med den spirer nye bekjentskaper du håper du får pleid godt nok til at de overlever den neste vinteren.
Men det gjorde du jo med det første også.

oh nose!

I dag fikk jeg med meg Live på julegaveshopping på Oslo City.

Det var helt jævlig. Takk Gud for at Live var med meg så vi kunne baksnakke og le av de andre stressa shopperne.

Seriøst, folk suger.

Og til alle dere som tror at bittelillejulaften er en dag for vindushopping i sneglefart, måtte dere brenne hardt.
MEN, jeg skal aldri dra på shopping uten Live igjen. I hvertfall ikke hvis jeg skal kjøpe til noen andre.
Vi var ferdige på 40 min, og alle fikk gave. Fantastisk!
Selv noen som ikke har kjøpt til meg, så det var jo litt.. jaja.
Selv om vi var eksemplariskt effektive, frika jeglitt ut da det var så mye folk rundt meg hele tiden, uansett hvor jeg snudde meg.
Så jeg gikk litt inn på autopilot, og bare kjøpte. Masse fint. Til andre mennesker.
Så da blir det sikkert skikkelig fine gaver på meg neste år!
Woho.

Men over til poenget. Da vi gikk ute gikk det opp for meg at jeg ikke kunne kjenne ansiktet mitt. Og så kjente jeg det litt, og da var det dritvondt. Også ble det numment igjen. Og så vondt. Og så videre.
Og selv om jeg har den fantastiske, megadiggepolferdjakka mi, så hjelper ikke det på ansikt og hender.
Så jeg prøvde:

Og da det ikke fungerte prøvde jeg:

Til slutt måtte jeg ty til dette, som jeg lærte i en demonstrasjon en gang:

Men i morgen skal jeg investere i:


Selv om politikere og feminister og menneskerettighetsforkjempere har rett i at burka er et plagg som undertrykker, har de oversett ett crucial point; dessa damene fryser i hvert fall ikke i trynet om vinteren!

Tenk litt på den dere.

jeg ser på film.

og det er alt.
Har løpt rundt i butikker i dag og kjøpt julemat (for 3000 spenn!!) med mamma, og klær og gaver og flere gaver og enda er jeg ikke halvveis. BLÆÆH.
Skal ikke jula handle om venner og familie og kos og sånn a?

Slutt å vær så jævlig materialistiske!
men nå skal jeg se på film igjen.
Snakkes.

P.S.
Noen som vil være med til new york, harry potter-land og Cuba i sommer? ja?

Stress.

Og nei, ikke stress-less-tess, for det hadde jo vært awesome.

Men vanlig stress. STRESS!!!

Eksamen på torsdag, og her sitter jeg og skriver svada på bloggen i stedet for å lese.

Typisk meg.

Blæ, vil ikke ha eksamen. Vil ha den etter jul, så jeg kan lese i jula. Ja. Det vil jeg.

Her er et bilde av meg i den nye jakka mi. Den er digg, og jeg kan gå i bare t-skjorte under den når jeg går ute. Aaaaaweosme.

Håper at frida leser dette og kan trøste, for det var du som insisterte på at jeg begynte å blogge igjen. Hint hint. (jeg vil ha klem)

Hva vet du om Thomas?

Visste du at...

Når Thomas blir sint liker han å tenke på å takle folk på bussholdeplassen på skolen?

Visste du at...

Thomas fremdeles drikker fra flaske? Når han drikker fra andre ting får han det i hele trynet.

Visste du at...

Thomas har spilt amerikansk fotball?

Visste du at...

Morten syns at Thomas ser ut som en jente på dette bildet.

(jeg er uenig)

Visste du at...

Thomas og Trine lekesloss mye på skolen?

Visste du at...

Thomas har problemer med å finne sko som passer?

Visste du at...

Thomas ikke får lov til å komme opp i sofaen på fest? Han må holde seg på gulvet.

Visste du at...

Thomas mener at han ikke har dialekt? Men han sier dom. Og hu. Og dom.

Visste du at...

Thomas ikke har peniskomplekser?

Visste du at...

Thomas er i slekt med rådyr?

Visste du at...

Thomas ofte går med pysj på skolen?

En ode til Thomas

Thomas, du er snill og grei,
du er kjempesweet mot meg.
Du laget en fin kalender til jul,
derfor er du kjempekul.
Du har en skulder der jeg kan sove,
den er også fin hvis jeg må felle en tåre.

This next part's in english, cuz norwegian sux
also, in enlglish money's called bucks!
There was this old man from Nantucket,
NAH! just kidding^^
I am the egg and you are the bacon
and that's freakin' AWESOME of I'm not mistakin'!!!

Nå er det over til norsk igjen,
for jeg jeg er ikke ferdig, min gode venn!
Mens jeg jeg skriver det her har jeg tatt meg en pastil
den var så god så jeg tok en til!
Dette med kalender var en skikkelig god idé
da jeg åpnet min i dag begynte jeg å le :)

Dette diktet ble kjempekleint,
det er fordi det er litt seint.
Seriøst, nå skal jeg faktisk kutte ut,
din gave burde jo være megasmooth!
Det siste jeg vil si er riktig god jul
Jeg er glad du er min venn, for du er så kul!!

Ja, poesi er ikke min sterke side.

HP, my one, true love.

Så, leser Harrt Potter 6 igjen da. I og med at jeg drev og anmeldte og sto i med de to siste bøkene, har jeg faktisk ikke fått med meg en dritt. Mått elese de på sånn ett og do tøgn. Får ikke med deg no da vøtt.

Så no om dagen koser jeg meg skikkelig :) Går helt i barndommen, den følelsen jeg fikk da jeg leste de første bøkene. Den er der enda! Ikke heeelt det samme, ikke like uskyldig og altoppslukende (er det et ord?), men den er der. Love.

Jeg er Harry Potter nerd. Og fuck deg og alle de du kjenner hvis du syns det er teit.

Her er en fantastisk bildeserie som illustrerer situasjonen og følelsene. AMAZING!

Ja, her elsker vi å lese til langt på natt! Smiler bare jeg tar bilde av meg selv med boka. Snakk om jovialt bilde!

Tihi, nei det ble for klient^^ Haha, kan jo ikke legge ut slikt.

Boka er full av spenning!

Og en del ting jeg virkelig ikke husker fra sist.

aah, you guys..

Fant btw ut at jeg kan bite over hele boka. Det er 600 sider det! Men egentlig ikke så overraskende. Jeg er ganske svær i sjeften.

Nå har jeg bare sååå lite igjen.. Og så er det bare én bok igjen! Depressed!

Woah... Déja vu.

Woah.. Déja vu.

Rock out!

Haha, fant et gammelt bilde fra Sør-Afrika i Photo Booth.

Lang serie med masse lignende bilder, men siden jeg ikke klarer å lage gif, så får dere det ene. Det summerer likosm opp hele serien kan man si.

Sitter og hører på musikk.

My bet er Kins of Leon eller The Killers.

Må ha vært dèt eller Jonas Brothers. Og du rocker liksom ikke ut til Jonas Brothers..

And on a slightly lighter note

I'm having a great hair day today!

Vit at jeg husker det. Og jeg kommer aldri til og glemme det.

Solen skinner. Verden er gul. Varm. Rundt meg er det jorde på jorde på jorde med korn, akkurat høye nok til at jeg ikke ser mer av huset ditt enn taket. I går lekte vi gjemsel der, blandt stråene. Det blir nok ikke faren din så glad for til høsten.

Det er tidlig, det er fremdeles ganske stille. Men det er det jo alltid.

Bare lyder av oppvask og barn som leker, og en bil i ny og ne.

Det lukter grønnsåpe, noe som betyr at nå drar vi snart.

Pia pakker det siste i bilen, voksenutgaven av tetris. Det er vel ikke lenge igjen før Knut begynner å gråte nå, han skjønner vel snart at han skal inn i setet sitt, og ikke kommer ut på en stund.

Jeg ser utover jordet, strekker halsen heeelt opp, kanksje du ser meg da?

Jeg rydder lekene inn i boden. Prøver å bråke mest mulig, sånn at lyden bærer over kornet og til det røde huset. Vogna, dukkene, spadene. Ett år til neste gang. Bilene. Bøttene. Balltreet. Vogna settes inn først, jeg har dårlig samvittighet.. Jeg har jo ikke sagt i fra.

Men nå er klokka snart ti. Jeg ser utover jordet igjen.

Verden er gul. Varm.

Nå er vi klare. Knut har sovnet, og Peder har fått eplebiter og Farris i baksetet. Pappa fyller vann i sportsflaskene, og jeg krabber inn til setet i midten. Jeg bil fort bilsyk, men når jeg sitter i midten ser jeg ut frontruta, og da pleier det å gå bra.

Men nå er jeg litt kvalm allerede. Jeg føler meg slem. Klump i brystet.

Jeg vil at vi bare skal kjøre nå, fort. Kjenner på meg at klokka er for mye, og det er alt for sent å snu nå.

Det er alltid trist å dra. Forlate den lille bobblen, dra tilbake til den virkelige verden. Men mest fordi det er ett år til neste gang.

Vi kjører ut på den lille veien. Snart klar bane nå, bare litt igjen. Klumpen i brystet vrir på seg. Gult støv virvler opp rundt dekkene, og blander seg med gult lys. Gult korn.

Det tar en stund før jeg prøver å se over kornet igjen. Jeg vet at nå går det helt fint, nå sitter jeg så høyt. Snart ved hovedeien nå.

Oppover veien kommer det en jente gående. Guttekort blondt hår, nesten samme farge som kornet, men bare nesten. Syns å huske hun hadde på seg en liten sommerkjole, men jeg kan ta feil. Det er mange år siden nå.

Hun dytter på en dukkevogn. Smiler. Så stopper hun. Myser med solen i øynene inn i baksetet, tomt blikk, kroppen er liksom litt slapp. Lurer på hva hun tenker.

Det var siste gangen jeg så deg.

Før jeg vet ordet av det er vi ved enden av jordet, ved det røde huset. Også fortsetter vi hjem.

Nå er ikke verden gul lenger. Solen treffer ikke kornet mer, bare trær og vei.

Pappa ringte på søndag. Han hadde vært på hytta i helgen, møtt på faren din. Husker ikke hva han heter er jeg redd.

Han sa at du hadde dødd i en bilulykke i fjor.

Du og kjæresten.

Det er over 12 år siden jeg så deg sist. Hadde nok ikke kjent deg igjen nå kan jeg tenke meg, med mindre du dyttet på en barnevogn i sommerkjole, med guttekort hår.

Men med en gang han sa det fikk jeg det minnet inn i hodet.

En gul verden. Nakken som strekker seg for langt over kornet. Klumpen i brystet, håpet på at du skal komme snart, før det er for sent.

Og bildet av deg i kjolen med vogna langs siden av veien. Omgitt av korn. Gult lys, nesten som en glorie.

Jeg vet ikke, kanskje denne nyheten har gjort noe med minnet om deg. Gjort det mer høytidelig, pyntet på detaljer. Vi har faktisk aldri snakket sammen etter den sommeren, så vi var jo ikke bestiser. Ingen av oss prøvde å se om den andre var hjemme neste sommer.

Men er det ikke det sånne nyheter gjør?

Pynter på det sterkeste minnet vi har av en person, sånn at vi skal huske dem bedre?

Tanken på at du er død. Den er rar. Død liksom. Borte. Lurer på hva du fikk oppleve før du gikk bort, hvordan livet ditt var. Hva du ville bli. Hva kjæresten din het. Om du tenkte på meg.

Jeg vet ikke hvorfor det er viktig for meg, men vit at jeg tenkte på deg.

Ikke ofte. Med mindre jeg gjorde narr av navnet ditt.

Men hvert år, når vi kjørte opp til hytta. Da så jeg deg, like klart hvert år. Med vognen din. Og sola i øynene. Guttekort hår. Tenkte på den sommeren. På de sene kveldene da vi plukket markjordbær og så på faren din fikse på jordet. På turen til stranda, da du turte å gå skikkelig langt ut på dypet. Smågodt fra Sverige i gresset. Turene langs veien med dukkevognene.

Men utover det, har jeg ikke ofret deg en tanke. Og sikkert vice versa.

Men faren din sa at hjemme, over sengen din, henger det visst et bilde av oss to fra den gangen vi var på stranda.

"Og det skal henge der for alltid".

Awesome

Dette bildet er bare så utrolig kult.

5 spenn til den som finner 5 (egentlig bare en) feil ^

Adrian snakker med et spøkelse.

André er skeptisk. Tihi!

I'm a rockstar

Söta bror

I dag var det sol, noe som betyr at det ikke kommer en sjel innom jobben. Pluss at det er VM, så det kommer vikelig IKKE EN SJEL INNOM JOBBEN. Begynner nesten å tro at det er meg...

MEN, gjett hvem som kom innom jobben i dag? Hehe.

Svensken!!

Har ikke sett han på sånn et år nå. Han pleide å komme innom sånn hver gang jeg jobbet for å kjøpe snus, men å sluttet han med det. Tenkte han hadde dratt tilbake til Sverige eller no.

Men nu er han tilbaks! (Ja. Bøy dere i beundring over mine svensk-skillz)

Da han kom inn i butikken så bare "HEJ! Det var va lenge sen!" (igjen, ja, mad svensk-skillz)

"husker du mej?" :)

Selvfølgelig gjorde jeg det. Digge svensken. Nam på svensken.

Han jobber på en bar like ved, og i fjor nevnte han at det hadde vært hyggelig hvis jeg stakk innom en dag. Og tror dere ikke han nevnte hvor han jobber nå også. Sånn, i forbifarten liksom^^ Kule er at det er en sportsbar da, og man må jo se noen kamper på bar nå mens det er VM!!

Men ja, koselig å få tilbake en stamkunde. Men han har sluttet å snuse da. Røyker nå....

Så selv om det ikke skjer en dritt, så skjer det faktisk noe på jobb en gang i blandt også!

Koselig det, igrunn.